Norwegian settling in Cuba

Unknown for most people nowadays is the fact that Norwegians once wanted and tried to colonize Cuba

It happened from the year 1906 on. The initiative was taken by the arctic explorer Otto Sverdrup, who assumed Norwegians were well fitted to be planters and foresters on this big Caribbean island.

Sverdrup succeeded to engage close to one hundred fellow countrymen to take part in the project. They settled outside Baracoa on the Cuban northeast coast, bought land and started to grow bananas, coffee, coca, cocoas and more.

But the project had obvious some weaknesses. The Norwegians were not familiar with the Spanish language and therefor missed advice and experience which the Cubans could have given them. The area where the settlement was founded, was in a lack of infrastructure like roads, so the transport of products was very troublesome. That can be said about the trade too, because local tradesman had a monopoly on the export.

The worst was however the climate. Heavy storms with extremely much rain, flooding and plant diseases among other things, which all forced a lot of settlers to give up after only two years.

After 4-5 years most of the Norwegian estates were abandoned. Many of the owners went back to Norway, others to the USA. They had all lost the money they had invested in the project. Only a few persons stayed longer, one family even until 1919. But they had chosen to grow sugarcanes, which had been lucrative and therefore. That was lucky for them.

"The Norwegian Cuba adventure, the colonizing which failed" is a book on this topic written by Helge Stenersen. The book contains a list of all the Norwegians who took part in the project. It is also dealing with other Norwegians who at the beginning of the twentieth century settled on different other locations on Cuba and experienced both problems and luck.

The try to create possibilities for Norwegian emigration to Cuba was apparently based on the hope of earning good money in a short time. But their Cuban adventure was also a part of a wish to find new places for emigration in addition to the ones which had been dominating until then: the USA and Canada. The wish brought Norwegians all around the world, to places like Hawaii and the Salomo islands - and as mentioned to Cuba

Norsk koloni på Cuba

av Helge Stenersen

At nordmenn i sin tid ville kolonisere Cuba, er ukjent for folk flest.

Men det skjedde faktisk i årene fra 1906 og utover. Initiativtager var Ishavsfareren Otto Sverdrup, som mente at nordmenn kunne gjøre det godt som plantasjeeiere og skogbrukere på denne store karibiske øya.

Sverdrup fikk etterhvert nærmere ett hundre landsmenn til å bli med på prosjektet. De slo seg ned ved Baracoa på Cubas nordøstkyst, kjøpte jord og gikk igang med dyrking av bananer, kaffe, kakao, kokos og annet.

Men prosjektet led av åpenbare svakheter. Nordmennene kunne ikke spansk og gikk dermed glipp av råd og veiledning fra lokalbefolkningens side. De hadde forøvrig valgt et uveisomt område, der frakt av produkter bød på store problemer. Det samme gjorde avsetningen til grossister som hadde sikret seg mer eller mindre monopol på eksporten. Verst av alt var imidlertid klimaet. Stormer med store nedbørsmengder, oversvømmelser, plantesykdommer o.l. førte til at flere nordmenn ga opp etter bare et års tid.

I løpet av de neste 4-5 år var de aller fleste nordmennene forsvunnet fra området. Mange reiste hjem, andre til USA. Felles for dem alle var at de hadde tapt alle pengene som de hadde investert. Bare noen ganske få holdt ut lenger, én familien endog helt til 1919. Men denne hadde stort sett holdt seg til sukkerproduksjon, som viste seg som det mest årsikre og lukrative.

"Det norske Cuba-eventyret, koloniserings-idéen som spilte fallitt" har forfatteren Helge Stenersen kalt en bok han har skrevet om dette emnet. I boken har han med en oversikt over samtlige nordmenn som deltok i prosjektet. Han forteller dessuten om enkelte andre nordmenn som i begynnelsen av dette århundre etablerte seg andre steder på Cuba og opplevde medgang og motgang av høyst ulike årsaker.

Forsøket på å skape grunnlag for en norsk utvandring til Cuba bygget trolig for en stor del på håpet om en tjene godt på kort tid. Men Cuba-eventyret var også et utslag av ønsket om å finne et annet utvandringsmål enn det som hittil hadde vært nærmest enerådende: USA og Canada.

Dette ønsket førte enkelte nordmaenn vidt omkring i verden, bl.a. til Hawai og Salamoøyene - og altså også til Cuba, der det norske innvadrings-eventyret varte bare bortimot 20 år.

Main page -

Forum -

Contact information