The Oslo was built by Earle's Shipbuilding & Engineering Co, Hull in 1906 for the Wilson Line of Hull, for the Kristiania - Kristiansand - Hull setrvice. Tonnage was 2 296 tons gross, 2 035 under deck and 1 427 net. Her dimensions were - 290 feet long, 39,1 feet beam, holds 25,3 feet deep, and forecastle 36 feet long. She had one funnel, two masts, steel construction and single screw, 2 decks, water ballast, and was fitted with electric light. Propulsion: triple expansion engine 3 cylinders of 22, 36 & 60 inches diameter respectively; stroke 42 inches; 233 nominal horsepower; engine built by the same company as the hull. There was accommodation for 95-1st, 32-2nd and 90-steerage class passengers in permanent accommodation, with provision for about 400 other steerage in temporary berths. (In "The Wilson Line of Hull by Credeland and Thompson the passenger accommodation is given to be 62-1st, 36-2nd and 781-3rd class passengers) Launched on 9.4.1906, she was completed on 19.5.1906, master appointed to the ship in 1906 was Captain G. Pepper.

Capt. Pepper was earlier the captain of the Christiania route vessel "Montebello", and had been employed on Wilson Line steamers in Norwegians seas for 34 years, as he started out as 3rd mate on the "Albion" in 1872. Later he become the captain of the "Tasso", "Hero" and "Montebello", and had crossed the North Sea 1611 times. The S/S Oslo got it's after Captain Pepper had asked the secretary of the british legation in Oslo, Mr. Leech to ask Queen Maud of Norway, if she would decide the ship's name. At captain Queen Maud decided that the ship should be called "Oslo". The Oslo departed on her first voyage on the Kristiania (Oslo) - Kristiansand - Hull service on May 25th 1906. The interior of the ship was described in the Norwegian newspapers in 1906:

Morgenbladet Thursday May 24th 1906 (submitted by Per Helge Seglsten)

The new steamer which now will depart on her first voyage from Norway to England, has by all maritime authorities received a great deal of praise. The ship is built specially for the Christiania route, and is equipped with all remedies which modern shipbuilding techniques can offer to these new floating hotels. The first class dining salon, library, ladies saloon and smoking saloon is located amidships. None of these saloons are equipped with te same luxury as the great steamers, but the tasty arrangements, and the English elegance has made these bright saloons the most comfortable and wonderful places to stay during a voyage at sea. The saloon is seldomly nice, held in a light English oak, without any paint and gold. In stead of curtains, the windows are decorated with sash stained glass-paintings with Norwegian prospects. Also the 2nd class is specially comfortable equipped, with cabins on the lower deck, equipped with toilet and bathroom. On 3rd class there are 15 nice cabins with accommodation for 90 passengers, and on the steerage there is accommodation for 410 passengers. Also here the equipment is nice and proper, with bright and well ventilated rooms. The ship is built by Earles shipbuilding & engineering Co. It is the highest class in the British Lloyds, is 290 feet of length, 39 feet breadth and on trails the 12th of May achieved a speed of 13½ miles. It is worth mentioning that the ship is equipped with modern installations as a smart device which controls the electric lanterns, which can nor go out without setting off an alarm which will notify the duty officer. The ship is mastered by captain Pepper, who before was the master of the Christiania route ship "Montebello"

Den nye damper, som nu skal afgaa paa sin første tur fra Norge til England, har af alle maritime autoriteter faaet en udelt rosende omtale. Den er bygget udelukkende med farten paa Christiania for øie, og er indrettet med alle de hjælpemidler, som moderne teknik og skibsbygningskunst formaar at udstyre de nye flydende hoteller med. Midtskibs er anbragt spisesalon til første plads, bibliothek, damesalon og røgeværelse. Ingen af disse rum er udstyret med den raffinerede luxus, som udmærker de store oceandampere; men det smagfulde arrangement, og den solide engelske elegance har gjort de lyse saloner til det vakreste og komfortableste opholdssted, man kan ønske sig under en sjøreise. Salonen er sjelden smuk, holdt i lys engelsk eg, uden maling og guld. I stedet for gardiner prydes vinduerne af skyvbare glasmalerier med prospekter fra Norge. Også 2den plads er særdeles komfortabelt indrettet, med lugarer paa det nedre dæk, og udstyret med udmærkede toilet og baderum. Paa tredie plads er der 15 smukke lugarer med plads til 90 reisende, og paa mellemdækkene er der plads for 410 passagerer. Ogsaa her udmærker indredningen sig ved grei og smuk ordning, lyse og godt ventilerede rum. Skibet er bygget af Earles shipbuilding & engineering co Hd. Efter høieste klasse I britiske Lloyds, er 290 fod langt, 39 fod bredt og opnaaede paa prøveturen den 12. ds. En fart af 13 ½ mil. Af særlig moderne tekniske apparater bør nævnes en sindrig indretning til at kontrollere de elektriske lanterner, som ikke kan slukke uden at en klokke alarmerer vagthavene officer. Skibet føres af kaptein Pepper, som tidligere førte Christianiarudens baad ”Montebello”.

Beskrivelse av ”Oslo” 24. mai 1906 i Aftenposten: (submitted by Per Helge Seglsten) ”Den nye englandsdamper – med alle flag og vimpler i top” Paa Wilsonliniens nye skib ”Oslo” igaar eftermiddag nede ved Vippetang-bryggen. Vi begav os om bord over en av de to brede gangbroer og traf en av skibets officerer, hvem vi spurgte om der var anledning til at faa se skibet. Vi blev henvist til hr. Heitmann jr, der med megen elskværdighed viste os omkring. Det første som fangede vor opmerksomhed, var 1. klasses spisesalong, hvor der nettop var dækket til indvielsesfesten, som skulde holdes om en time. Treværket her er lys eg og møblementet er holdt i blaat. Der er plads til 90 spisegjester; det passagerantal skibet er beregnet at skulle tage paa 1. klasse. Fra spisesalongen gik vi ned til sovelugarerne. Disse er udstyret med al mulig komfort. Særlig vakte en mahogniindretning der viste sig at kunde slaaes op baade som vaskeservante og skrivebord efter behag, vor beundring. Lige ved sovelugarerne har man badeværelser etc. Af badeværelser findes det paa 1. klasse tre for herrer og tre for damer. Vi noterer med det samme at der paa det nye skib ogsaa findes badeværelser for 2. klasses passagerer; riktignok bare et for hvert kjøn; men det skal ikke være ofte at man overhodet har det der. Fra sovelugarerne gik turen gjennem røgelugaren - hvor man har den pragtiske ordning med vinduerne at disse aabnes og lukkes som skyvevinduer ved hjelp af en sveiv – gjennem det bekvemt indredede bibliothek og damesalon med skibets fyldige bogsamling, ind i kaptein Peppers lugar. Forsaavidt man med lugar forstaar et trangt rum hvor man maa ligge a la Nidgardsorm, passer ikke dette meget paa den elegante salong vi fik kastet et flyktig blik ind i. Indtrykket var nærmest af et lyst, stort arbeidsværelse. Vi blev sælig opmerksom paa en kasse paa veggen lige ved døren, som oplystes at være et ganske nyt instrument der skulde tjene til at varsle kapteinen dersom noget var i uorden et eller andet sted paa skibet. Det ligner de almindelige elektriske anvisningsapparater. Kommer noget i uorden ringer en elektrisk klokke inde i apparatet, og der tændes et elektrisk lys som betegner hvor feilen er. Vi kastede et flyktig blik over kommandobroen og paa de to 1. klasses promenadedæk, og begav os ned paa 3. plads. Paa veien lagde vi merke til de modernt indrettede opbevaringsrum for grønsager og fik et udmerket indtryk af kjøkkenstellet der kunde tjene som mønster for lignende paa landjorden. Tredje klasse var naturligvis mer spartansk indredet, men gav et særdeles venligt indtryk. Sovelugarerne er her beregnet paa sex personer, men er meget rummelige. Tredje plads tager 550 passagerer. Turen gik videre til 2. klasse, hvor vi maatte være enig i skibets første styrmands ytring: ”First class”. Sovelugarerne er indrettet for 2 personer, men ligner ellers i et og alt paa 1. plads, og man maatte efter vaar mening være meget kræsen for ikke at være fornøiet med den store og lyse spisesalon, hvor 2. plads’ 36 passagerer har rigelig plads. Efter en tur op paa 2. plads rummelige promenadedæk og efter et kort besøg i maskinrummet og officersmessen, kunde vi ikke længer legge beslag paa vor elskværdige fører, idet tiden for indvielsesmiddagen var inde.

From 1911 the "Oslo" was also engaged on other Norwegian routes, and was seen several times on the Trondheim - Hull service. The last departure the "Oslo" did from Kristiania was on March 20th, 1915. On August 21st, 1917, she was torpedoed and sunk by the German submarine U.87, fifteen miles from Out Skerries, Shetland while on passage from Trondheim to Liverpool with passengers and copper ore. One passenger and two firemen were lost.



[The Wilson Line of Hull, 1831-1981 by A. G. Credland & M.Thompson] [The Wilson Line by John Harrower] [Lloyd's register of shipping][Morgenbladet 1906-1917][Aftenposten May 24th 1906]Christiania Police Emigratio Records 1906-1915][Trondhjem Police Emigration Records 1906-1915]